Gjennom tre intensive uker har seks unge forskere kartlagt livet i fjorden, elva og teknologiske løsninger som kan bidra til å beskytte og forstå naturen vår bedre. De har observert arter og tatt prøver, fått sett opptak fra undervannskamera og brukt ulike måleinstrumenter, reflektert over påvirkningen fra utslipp og tungmetaller, samt hvordan klimaendringer og menneskelig aktivitet preger økosystemene våre.

‍

Viktig å samle trådene

Den siste uken ble brukt til å samle trådene – på torsdagen holdt gruppa en avsluttende workshop på Nordland Nasjonalparksenter. Der ble det jobbet i to deler: først med å sette alt man har lært i kontekst, og deretter med å utforske løsninger. De unge forskerne reflekterte rundt hvordan alt henger sammen – fra sjøgress og fiskebestander til overvann, forurensning og renseanlegg – og hvordan små endringer kan ha store ringvirkninger for både natur og mennesker.

I del to av workshopen gikk de unge forskerne løs på mulige løsninger: Hvordan kan kunstig intelligens og teknologi brukes for å overvåke, forbedre og ta vare på økosystemene våre? De diskuterte alt fra roboter som reparerer oppdrettsmærer med sensorer, til hvordan overvann kan samles i tanker og brukes av brannbiler.

En annen idé var å sette inn små turbiner i rørsystemer, som både kan kontrollere trykk og produsere energi – som mini-vannkraftverk i tettbygde strøk. Her kombinere de praktiske observasjoner med framtidsrettet tenkning og samfunnsperspektiv, som vi ønsker mer av i årene som kommer. Flere var opptatt av at utvikling av slike løsninger også krever politisk vilje, og at staten må prioritere overvannsproblematikken for å beskytte både natur og infrastruktur.

‍

Avsluttende presentasjon

Presentasjonen ble holdt på Slipen på prosjektets siste dag, og det var en inspirert og engasjert gruppe unge forskere som møtte et like nysgjerrig publikum. I salen satt både fagpersoner, foreldre, mentorer og samarbeidspartnere – og praten gikk livlig etterpå. Mange hadde spørsmål, og de unge svarte med trygghet og faglig stolthet.

Prosjektet har ikke bare gitt kunnskap og innsikt – det har også åpnet dører til nye steder og mennesker. Gjennom ukene har ungdomsforskerne vært på utflukter og bedriftsbesøk, møtt fagfolk og fått innblikk i alt fra undervannsteknologi til elveforvaltning og kabelproduksjon.  

‍

Takk for kunnskapen – og innsatsen

De har besøkt pumpestasjon og renseanlegg hos Saltdal kommune, lært om strømproduksjon og teknologi hos Dragefossen, og fått en gjennomgang av fremtidsrettet produksjon hos Nexans. Caroline Navjord i Aspecto ga dem innsikt i hvordan undervannsteknologi brukes til å kartlegge havbunnen, og Edelfarm tok dem med til Økensgården for å lære om teknologiske fremskritt i oppdrettsnæringen.

Flere fagpersoner har bidratt til at prosjektet har fått både dybde og bredde. Tusen takk til biolog Andreas Quale Lavik for et lærerikt kickoff i fjæra, og til Roger Ingvaldsen i Saltdal Elveierlag for grundig innføring i elvas økosystem. Endre Grønnslett for spennende formidling av Slipens historie, og til Jim Kristensen i Statens Naturoppsyn som tok hele GIB-laget med ut til Skansenøyra naturreservat – en verdifull hekkeplass for sjøfugel som nå er sterkt truet.

Mentor Katrine Sivertsen har vært en trygg støtte, sparringspartner og inspirator for ungdomsforskerne gjennom hele prosjektperioden. Hun har veiledet, strukturert og løftet arbeidet – og skal nå ferdigstille en rapport som oppsummerer funnene og refleksjonene. Denne rapporten skal overleveres til studentene i GIB Master, som skal bygge videre på innsikten i sitt eget arbeid.

Funnene kommer snart!

De unge forskerne har levert et kunnskapsgrunnlag som nå skal videreføres og formidles – og funnene fra rapporten vil publiseres på denne siden. Følg med på Grønne Sommerjobbers kanaler for å få med deg hva de fant, og hvilke ideer de har utviklet. Her er det mye å lære – både for næringsliv, beslutningstakere og framtidas teknologiutviklere.

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

Prosjektet GIB Ung er en del av Grønne, Innovative og Bærekraftige Sommerjobber – et samarbeid mellom Saltdal kommune, Nexans, Dragefossen, INDIGO og Saltdal Utvikling, som har stått for koordinering. Dette er femte året prosjektet gjennomføres, og første årets med ungdomsforskerne, og innsatsen til de unge forskerne (14–17 år) viser hvor viktig det er å lytte til neste generasjon – og gi dem rom til å utforske, forstå og forme løsninger for framtida  

‍