Alger som indikator

Ungdomsforskerne undersøkte fjæresonen på tre områder: Rognan sentrum, Tangodden og Saksenvik/Botn. Ved hjelp av artsbestemmelse og visuelle observasjoner dokumenterte de flere algetyper, blant annet:

• Brunslire (Ectocarpus)  

• Blæretang (Fucus vesiculosus)  

• Havsalat (Ulva lactuca)  

• Grisetang (Ascophyllum nodosum)  

Ungdommene observerte at alger ved sentrum var mer sykelig, med mørkere farge og trådformede alger som kan hindre fotosyntese. De mistenker at dette skyldes lokal forurensning fra båttrafikk, tidligere industri og dårlig bunnforhold – og peker på behovet for videre undersøkelser og tiltak.

Friske signaler i Saltdalselva og Fiskvågvatn

I Saltdalselva og ved Fiskvågvatnet gjennomførte ungdommene enkle insektsundersøkelser med håv og lupe. De dokumenterte flere arter i grupper kjent for å være indikatorer på godt vannmiljø, som:

• Døgnfluer (Ephemeroptera)

• Steinfluer (Plecoptera)

• Vårfluer (Trichoptera)

• Fjærmygg (Chironomidae)

• Kamelveps (Xiphydria camelus)

Disse artene tyder på god oksygentilgang og lav forurensning i vannet. Ungdomsforskerne registrere alle funnene sine i Artsobservasjoner.no, og lærte hvordan funnene deres faktisk kan inngå i nasjonal forvaltning.  Fun fact - Når man som privatperson registrerer insekts observasjoner i Artsobservasjoner.no, og får godkjent over 100 funn, så kan dette skrives på CVen.  

De påpeker at vær og vegetasjon langs elva har stor innvirkning på artsmangfoldet og anbefaler derfor at det settes av lengre feltperiode og flere prøvetakingssteder til neste år.

‍

Teknologi med mening – ungdommenes forslag for en bærekraftig framtid

Gjennom GIB Ung har ungdomsforskerne utforsket hvordan teknologi og kunstig intelligens (KI) kan brukes som verktøy for å overvåke, beskytte og forbedre økologisk tilstand i både hav og ferskvann. De fikk først innsikt i hvordan bedrifter som Aspecto, Nexans, Dragefossen og Edelfarm allerede tar i bruk teknologi i sine prosesser – og ble inspirert til å tenke nytt rundt egne observasjoner og lokale utfordringer.

Basert på erfaringer fra felt og refleksjoner i workshop, har ungdommene skissert ulike forslag til teknologiske løsninger – som både adresserer dagens miljøproblemer og peker mot fremtiden:

1. KI-styrte laksefeller: Beskyttelse av villaksen

En av ungdommenes mest ambisiøse ideer var en KI-drevet laksefelle, utformet for å sortere ut pukkellaks fra villaks i elver som Saltdalselva. Ved hjelp av undervannskameraer og sensorer koblet til en algoritme for artsgjenkjenning, skal systemet kunne identifisere og fysisk styre pukkellaks ut av elveløpet – mens villaksen får passere uforstyrret.

Mulige effekt:Dette kan bidra til å beskytte genetisk mangfold, forhindre at pukkellaks presser ut lokale arter, og sikre en mer stabil laksebestand i Saltdal. Løsningen kan også overføres til andre elver i Nord-Norge med lignende utfordringer.

‍

2. Undervannsdrone med støvsuger: Opprydding i strandsoner og under oppdrettsmerdene

En annen løsning ungdommene dodlet på var en undervannsstøvsuger med kunstig intelligens, særlig til bruk under oppdrettsanlegg. Ideen går ut på at dronen kontinuerlig overvåker havbunnen ved hjelp av sensorer, og starter rengjøring når den registrerer for høye verdier av fôrrester, slam eller avfall.

Mulige effekt:Denne typen teknologi kan forbedre miljøtilstanden under oppdrettsanlegg, redusere utslipp og stimulere til mer bærekraftig havbruk. Det kan også skape datagrunnlag for tilsynsmyndigheter og bidra til tillitsbygging mellom næring og samfunn.

3. Flytende søppelbøtter med sensorer

Det ble også en samtale rundt autonome, flytende søppelsamlere som beveger seg langs fjæresonen og plukker plast, emballasje og annet overflateavfall. Her ble det illustrert en modell med propellmotorer, GPS og sensorer som oppdager hindringer og navigerer trygt, inspirert av AOV og ROV teknologi som i dag finnes.

Muilge effekt:En slike løsninger kan fungere som lavterskel tiltak for daglig rydding, og bidra til en renere fjord og bedre levekår for sjøfugl og fisk. Samtidig gir det en visuell påminnelse til lokalsamfunnet om miljøansvar, og kan brukes i miljøopplæring og turisme.

‍

4. Smart oppsamling for overvann

I dialog med Saltdal kommune og teknisk drift, diskuterte ungdommene utfordringen med store mengder overvann under kraftig regn. Deres idé: et rørbasert system for oppsamling av overvann, som kan kombineres med mini-turbiner for lokal kraftproduksjon og sensorstyrt lagring i beredskapstanker.

Vannet kan deretter brukes til brannberedskap, jordvanning eller andre formål i perioder med vannmangel. Her ble det også diskutert at systemet bør ha varsling til huseiere via app når vanntrykket nærmer seg faregrensen – for å hindre tilbakeslag.

Mulige effekt:En slik løsning kan gi klimaberedskap i praksis, og samtidig demonstrere hvordan små lokalsamfunn kan utvikle et nytt desentralisert vannhåndteringssystem som kan tas i bruk av flere kommuner. Det gir også et eksempel på hvordan KI og sensorer kan redusere risiko og skape lokal verdiskaping.

‍

Ungdommenes refleksjon: Vi trenger ikke vente!

Flere ungdommer trakk frem at teknologien til mange av disse løsningene allerede finnes – men at den ofte brukes til andre formål, eller ikke tas i bruk fordi man mangler kapasitet eller kunnskap lokalt.

De ønsket også at ungdom og lokalbefolkning får være med i utviklingen av slike løsninger – for eksempel gjennom prosjekter som Grønne Sommerjobber.

‍

Fra det faglige ståstedet

Mentoren for GIB Ung 2025 oppsummerer prosjektet som både lærerikt, meningsfylt og inspirerende. Gjennom tre uker har ungdommene fått oppleve ekte forskerhverdag med feltarbeid i fjæresonen og langs elva, artsidentifisering i lab og refleksjonsarbeid i workshops. De har observert tang og alger, samlet insekter, besøkt bedrifter, analysert teknologi og laget egne forslag til bærekraftige løsninger.

Et høydepunkt i årets prosjekt var det gode samspillet med masterstudentene i GIB Master-programmet, som jobbet parallelt med mer dyptgående analyser og forretningscaser. Selv om målgruppen og metoden var forskjellig, oppsto det et naturlig faglig fellesskap – og ungdommene fikk se at deres innsats faktisk hadde verdi for videre forskning. De delte kunnskap og perspektiv i møter, og ble inspirert av hvordan studentene jobbet med problemstillinger innen KI, miljø og innovasjon.

Mentor peker på at ungdomsforskerne viste stor interesse, evne til å reflektere og ta ansvar. De lærte ikke bare fag, men også samarbeid, kommunikasjon og formidling.

“De tok eierskap til prosjektene, stilte spørsmål og foreslo forbedringer – og sto trygt når de til slutt presenterte arbeidet sitt for familie, politikere og partnere. Det var sterkt å se hvor mye de hadde vokst på bare tre uker," sier mentor Katrine Sivertsen.

------------------

De teknologiske konstepene ungdomsforskerne har skissert er ikke bare kreative forslag – de er grunnlag for reelle prosjekter i Saltdal og Salten. Mange av ideene kan knyttes til forsknings- og innovasjonsløftet i forprosjektet SALTEK, og videreføres i samarbeid med næringslivet, INDIGO og GIB Master-studentene.

Ved å koble lokal nysgjerrighet med regional kompetanse og støtteapparat, kan Saltdal bli en testarena for fremtidens teknologiske miljøløsninger – utviklet og drevet frem av ungdom, med støtte fra fagmiljø og industri.

Grønne Sommerjobber er et samarbeidsprosjekt mellom Saltdal kommune, Nexans, Dragefossen og forskningsprosjektet INDIGO, med støtte fra Saltdal Utvikling som bistår med prosjektledelse og koordinering.

‍

‍